Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Norge i 2050 – et lavutslippssamfunn

Den norske delen av EU-prosjektet R&Dialogue har greid kunststykket å få representanter fra oljeindustrien, energibransjen, forskningsmiljøene og miljøorganisasjonene til å lage en felles visjon for Norge som lavutslippssamfunn i 2050.

Direktør Lene Mostue i Energi21, statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet og prosjektleder i R&Dialogue Siren Engen i Bellona har tro på Norge som lavutslippssamfunn i 2050. (Foto: Claude R. Olsen)

Visjonen ble presentert på et godt besøkt seminar 4. juni arrangert av R&Dialogue og Energi21.

Europa må gjennom store samfunnsendringer for å nå de ambisiøse utslippsreduksjonene de neste årene. Prosjektet R&Dialogue skal forbedre dialogen mellom ulike aktører for å bidra til en smidig omstilling til lavutslippssamfunnet frem mot 2050.

– Vi prøver å forbedre dialogen mellom ikke-profesjonelle aktører som NGO-er og privatpersoner og deres dialog med forskning. næringsliv, media og styresmakter, sier prosjektleder for R&Dialogue Norge Sirin Engen i Bellona.

Prosjektet som er bestilt av Europakommisjonen, går i ti europeiske land. Det ble startet i 2012 og avsluttes senere i år.

– Målet er å levere en felleseuropeisk lavutslippsvisjon til Europakommisjonen i november høst, sier Engen.

Tittelen på det norske bidraget er "Norge 2050: en visjon for lavutslippssamfunnet". Den er laget av 18 ulike aktører, blant andre Forskningsrådet, Gassnova, DNT, Zero, Bellona, NIVA, Statoil og Statkraft. Bellona er norsk prosjektleder med Zero og NIVA som partnere.

– Visjonen forklarer hvordan vi ser for oss at lavutslippssamfunnet ser ut i 2050, og vi forklarer hvordan vi kommer dit. Vi har ramset opp støttebetingelser og initiativer som vi mener regjeringen bør satse på allerede nå i 2015, sier Engen.

Noen hovedpunkter:

  • Norge i 2050 skal være en forbedret versjon av samfunnet vi har i dag.
  • Et samfunn nesten uten klimagassutslipp, med effektiv energibruk og høy fornybarandel.
  • God luftkvalitet, nye grønne arbeidsplasser og stort biologisk mangfold.
  • Trekke inn forbrukerne som har stort potensial for å bidra.
  • God bo- og tettstedsutvikling.

 

Norge og EU følges ad

– Vi ønsker å ta del i EUs energi- og klimapolitikk svært aktivt, sier EØS/EU-minister Vidar Helgesen. (Foto: Claude R. Olsen)

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, og vil inngå en avtale med EU om hvordan forpliktelsene til å redusere utslippene skal fordeles.

– Veien til lavutslippssamfunnet skal vi gå sammen med EU. Fra regjeringens side har vi lagt opp til at samspillet skal bli tettere gjennom at vi går for felles oppfyllelse av klimamålene med EU. Vi ønsker å ta del i EUs energi- og klimapolitikk svært aktivt, og vi ser vår tilknytning til Europa særlig godt på energiområde siden så mye av vår energieksport går til det europeiske markedet, sier EØS/EU-minister Vidar Helgesen.

Overgangen til lavutslippssamfunnet blir håndterlig.

– Lavutslippssamfunnet trenger ikke være så mye dyrere enn det samfunnet vi får om vi fortsetter som før. Men det krever at myndighetene legger til rette for forskning, utvikling og ny innovasjon og ikke minst god planlegging, sier statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet.

 

Energi21s suksesskriterier

Energi21 har i sin tredje strategi pekt ut seks satsingsområder og spesielt løftet frem vannkraft og fleksible energisystemer i sine anbefalinger.

– Vi mener at hvis myndighetene, næringslivet og forskningsmiljøene følger Energi21-strategien vil vi klare å bli en klimavennlig energinasjon i 2050. Strategien er næringsdrevet og peker på viktige områder for å få klimavennlige energiteknologier, klimavennlig energibruk og klimavennlige energiinfrastruktur, sier direktør Lene Mostue i Energi21.

Strategien har tre mål: Bidra til økt verdiskaping ved å utnytte egne energiressurser, effektiv energiomlegging gjennom et fleksibelt energisystem samt grønn næringsutvikling og eksport.

Energi21 har satt opp suksesskriterier for at strategien blir realisert.

– Det å utvikle en strategi er på mange måter enkelt sammenlignet med det å sette den ut i livet. Det er viktig at myndighetene satser skikkelig på forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi. Vi anbefaler en milliard økning over fire år til dette feltet, sier Mostue.

 

To solskinnshistorier fra industrien

Hans Erik Vatne i Hydro: Aluminium i transport sparer verden for 250 millioner tonn CO2. (Foto: Claude R. Olsen)

Hydro har som mål å bli klimanøytral innen 2020 og utvikler ny teknologi som vil redusere utslippene fra produksjonen av aluminium betydelig. Dersom de lykkes kan de ifølge teknologidirektør Hans Erik Vatne i Hydro spare over en kilowattime per kilo aluminium per år. Med et produksjonsvolum på en millioner tonn i året betyr det at en milliard kilowattimer blir tilgjengelig til andre formål.

Dynatec har utviklet en helt ny måte å produsere silisium til solceller på. Teknologien skal senere i høst testes ut i samarbeid med en industripartner. Dersom de lykkes, kan produksjonskostnadene halveres sammenlignet med tradisjonelle metoder, fra 25 dollar per kilo til 11,5 dollar per kilo ifølge daglig leder Werner Filtvedt i Dynatec.

 

Presentasjoner

01_Sirin_Engen_Bellona PDF - 415 KB

02_LarsAndreas_Lunde_KLD.pdf PDF - 1,8 MB

03_Vidar_Helgesen_UD (lenke)

04_Lene_Mostue_Energi21.pdf PDF - 997 KB

05_Hans-Erik_Vatne_Hydro.pdf PDF - 2,1 MB

06_Werner_Filtvedt_DynatecEngineering.pdf PDF - 921 KB

07_Unni_Larsen_SmartCityBærum.pdf PDF - 1,9 MB

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
05.06.2015
Sist oppdatert:
13.09.2016